Slepeflyene

I klubbens tidlige dager var vi en gjeng som på Lutsi drev med opptrekk av seilfly ved hjelp av rør strikk. Dette var heftig moro med en høy risikofaktor. Derfor ble klubbens første seilflyvinsj kjøpt. Ved dennes hjelp ble det i årene løp gjennomført noen tusen opptrekk. Neste skritt i utviklingen kom da en Telemasteren kom i bruk som slepemodell. Seilflyslep ga oss tilgang til helt andre høyder, og muligheten til å fly på flere vindretninger.

 

Telemasteren

 

Erling og damen ved den første stripen på Sviland.

Telemasteren var en moden men “ubrukt” dame da Remi og Erling kjøpte henne i fra Georg Connery. Hun hadde før dette levd et litt omskiftelig liv og blant annet vært utstillings dame i taket hos O Sæland. Med et vingespenn på 383 cm, og en vekt på ca 13 kg virket hun enorm, og muligens også litt skremmende. Modellen ble ble utstyrt med en ZDZ 80 motor, noe som ga den en statisk trekkkraft på 14 kg. Senere ble den  utstyrt med en effektpotte, noe som øket trekkkraften til 18 kg. Telemasteren åpnet nye muligheter og skapte ny entusiasme rundt seil flyvningen. Høydene ble større, risikoen lavere, og mange som før hadde slitt litt med angst for vinsj opptrekk, fikk nå en enkel tilgang til gode høyder å begynne termikk flyvningen i fra. Modellen fungerte teknisk godt og tjente oss både lenge og vel, før den fikk sin første ordentlige kjenning med moder jord. Siden vi da allerede hadde tatt i bruk tante Wilga, og også gikk svangre med lille Wilgaen, havnet nok Telemasteren i bakleksen. Reparasjonsarbeidet ble godt påbegynt, men arbeidet med Hektorene tok piffen ut av den videre fremdriften. Status i dag for modellen er at den er et godt påbegynt reparasjons prosjekt som nok flere godt kunne tenkt seg å se i luften igjen.

Store Wilga`en LN- IGG

Remi i sammen med Frank Traut på Nome

Da en gjeng i fra klubben i mai 2004 dro til Eggemoen, for å delta på vårt første IGG vårtreff, fikk vi se Oddvar Kristiansens røde og hvite Wilga 1:3.  Øynene ble selvsagt både store og våte, og lysten på en slik modell meldte seg. Noen dro i gang et prosjekt, som ble sponset av både av klubben og av enkelt personer. Store Wilga`en ble kjøpt i fra Alexander Frisch Modellbau  http://frisch.flugmodellbau.de/. Modellen ble lakkert og trekt i en nydelig Cub gul farge, og ble døpt LN- IGG. I pilotsetet satt det fra første dag av en dukke, med klare likhetstrekk med Erling. Innledningsvis var Wilgaen utstyrt med en ZDZ 160, men stadige problemer førte raskt til en utskiftning til en 3W 150. Dette ble en suksess. Modellen presterte nå å produsere en statisk trekk kraft på 34 kg. Wilgaen har gjennom årene tjent oss både jevnt og trutt, og har vist seg å være en stabil og driftssikker slepemodell. Den har til nå akkumulert flere tusen slep på sin “samvittighet”. Et uhell satte modellen midlertidig på bakken, men den flyr nå igjen i like god stand som da den ble tatt i bruk første gang.

Hektoren(e)

En pjusk Hektor venter på sin nyoverhalte motor.

Ideen om å bruke en Hektor som slepe fly fikk noen av oss da de fikk se den svenske Hektoren i aksjon. Den dro lekende lett opp selv de største modellene i Sverige. Tanken vår var å kjøpe inn flere modeller, og i tillegg til den som ble tatt i bruk, å ha tilnærmet ferdig bygget modell i bakhånd som dele fly. Hektoren ble utstyrt med ZDZ 80 motoren, samt diverse annet utstyr som hadde vært i bruk på Telemeasteren. Motoren ga modellen en solid trekkraft, 14 kg, sett i forhold til vekt. Dette gjorde hektoren til en ytelses rik arbeidshest med mange slep i loggen. Dessverre fulgte det også mye tekniske problemer med modellen i form av radiostøy og et for svakt understell. Til slutt måtte den bokstavelig talt bite i gresset etter at radioutstyret sviktet. Lite var igjen utover en brukbar motor og vinge. I kjelleren hadde vi heldigvis en langt på vei ferdig modell. Selv om mye var gjort tok tid å få den nye og “pene” Hektoren klar. Det meste av radioutstyr m.m er blitt byttet, modellen er blitt prøveflydd, men problemer med knekte bolter i propellhodet på motoren har gitt ytterligere forsinkelser.

Lille Wilgaen LN- TOW

Lille Wilgaen i arbeid på Tjessem.

Lille Wilgaen var først et prosjekt i regi av Haldor og Petter, og ble satt i bestilling fsamtidig med store Wilgaen. Også denne levert i fra Alexander Frisch Modellbau  http://frisch.flugmodellbau.de/. Den er i skala 1: 4 og er utstyrt med en DA 100 motor. Modellen har vist seg å være en solid og driftssikker arbeidshest med solide krefter. Også lille Wilgaen har hatt et litt ublidt møte med moder jord, men fremstår i dag nesten som ny. Den eies og flys i dag av Petter, Kjetil og Audun.

Cub 1:3

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I savnet etter Auduns store gule vidunder Cub skala 1:2 har slepelauget Erling, Remi og Stein gått til innkjøp av en Clip ving Cub skala 1:3. En solid plugg av en 3W 140 motor er anskaffet for å gi modellen det den trenger av kraft for å kunne fly ukompliserte slep.Modellen er foreløpig under ferdigstillelse.

 

Wilga 1:3,5

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I redsel for at dager og kvelder skal bli for lange i årene fremover har Stein startet på det formidable arbeidet med å restuarere en mer enn sliten Frich Wilga 1:3,5. Her er det mye å ta i av hobbyarbeid i tiden fremover. Kroppen hadde omfattende skader i de områdene som tar opp komresjonskreftene fra understellet, samt et assortert utvalg av andre større og mindre skader. Modellen mangler vinger, men kjerner til nye hovedvinger er skåret ut, og nødvendige materialer er i hus. En 3W 150 motor, velkjent for mange etter en lang og trofast tjeneste i snuten på vår kjære gamle Tante Wilga, ligger klar for montering. Men når det blir; det får tiden vise. I skrivende stund er mye av reparasjonsarbeidet på skroget ferdig og arbeidet med sparkling påbegynt.